Hvis ikke vi jobber så spiser vi ikke

I dag har jeg vært på besøk på to skoler der det hver lørdag er alfabetiseringskurs. I hele provinsen Guayas er det tilbud om slike kurs, og for at alle skal få anledning til å være med, så er det barnepass mens undervisningen foregår. Barna som er i skolealder får tilbud om leksehjelp, fordi deres foreldre ikke kan hjelpe med leksene.

En fornøyd elev

 

Jeg spurte noen få av kvinnene hvorfor de ikke hadde fått skolegang, og fikk høre noen sterke historier. En av kvinnene fortalte at foreldrene hadde sagt til henne at hvis vi ikke jobber så spiser vi ikke, og da hadde hun jo aldri noe valg. En annen fortalte at hun var vokst opp med en stefar som ikke likte henne, og derfor, som det eneste barnet i huset, fikk hun ikke lov til å gå på skole. Hun hadde hjulpet til hjemme, og som 10 åring reist til Guayaquil for å jobbe. Å få reise hjemmefra hadde vært en god opplevelse fortalte hun mens tårene trillet nedover kinnene hennes. Jeg trengte ikke spørre mer,men forstod at hun hadde få gode minner fra barndommen sin.

 

 Susanna vokste opp på landsbygda, og nærmeste skole lå en dagsreise fra hjemmet, dette er grunnen til at hun aldri fikk mulighet til skolegang. Men nå i en alder av 74 år er en drøm i ferd med å gå i oppfyllelse, og hun har begynt å lese og skrive. Hun strålte av lykke mens hun leste to setninger for meg!

 

 Noen av de historiene jeg fikk høre idag kommer jeg aldri til å glemme. Jeg kjenner jeg blir så rasende på den urettferdigheten som er i verden!

Men det som er så fantastisk og som jeg gleder meg stort over er at gjennom å lære seg å lese og skrive får mange bedre selvfølelse, og opplever at livet får flere muligheter. Til tross for alt det vonde som mange har med seg så klarer de å stå oppreist, de kjemper for sine barns fremtid og de jobber hardt for at også deres egne liv skal kunne forandres. Så det som har gjort aller mest inntrykk i dag er rett og slett gleden og håpet som disse flotte menneskene delte med meg i dag!

Hva skjedde her?

For en uke siden var jeg med på åpningen av noe litt spesielt, og jeg hadde selvfølgelig med meg kameraet for å dokumentere denne hendelsen. Dessverre så fikk jeg bare tatt ett bilde, og så var batteriet flatt, så det var jo litt dumt.......

Jeg var også så heldig at jeg fikk lov til å klippe av en bit fra snoren, og ta med meg som suvenir. Men hva tror dere egentlig at jeg var med på denne dagen????? Nå er jeg spent på om det kommer noen gode forslag:)

Åshild var den eneste som gadd å gjette, ære være henne for det:)

Men min gode kollega Siv Anett hadde bilder fra den store dagen, så de kommer her:

Her får jeg med meg en suvenir

Og her prøvesitter jeg en av jentedoene

Halloweenprinsessene

Nok en Halloweenfeiring er over, og jentene våre var noen flotte Halloweenprinsesser. De fikk seg nemlig nye kjoler for noen uker siden, i grunnen er det selskapskjoler, men Pernille og Frida har fått de til å kle seg ut som prinsesser. Og de var utrolig stolte i sine nye kreasjoner.


Vi må innrømme at vi som foreldre ikke er helt fortrolige med denne feiringen, men så lenge vi har latt barna våre få gå på en amerikansk skole, så må vi bare henge med på dette. På skolen var det Halloweenparade, og alle klassene hadde hver sin fest i klasserommet på slutten av dagen, der hadde alle foreldrene hatt med seg noe snack. Hele uken hang det en lapp utenfor klasserommet der foreldrene skulle skrive seg på og si hva de skulle ha med, vi prøvde i det lengste å slippe unna, men kvelden i forveien ble vi ringt opp og bedt om å ha med oss noe......så da hadde vi ikke noe valg:)

Fornøyd gutt

Philip var veldig fornøyd med dagen sin på tirsdag.

Det kom mange telefoner fra Norge,og i tillegg kjekke kommentarer på bloggen.

Sjokoladekaka smakte utmerket!

Og allerede i kveld fekk han ta i bruk sitt nye monopol, for Bendik og Johannes kom innom.

Philip 10 år

I dag blir Philip 10 år, vi hadde en feiring på restaurant med bestemor, bestefar og tante Gunhild før de reiste hjem. Og i dag skal det feires med grilling i hagen, og deretter sjokoladekake som han selv har pyntet som en baseballbane! Philip er nemlig blitt baseballspiller, og to dager i uken har han baseball som aktivitet etter skolen. Hipp hurra for Philip!

Hvordan står det til med spansken?

Her kan dere ta en liten test på hvor mye spansk dere forstår, endelig er Misjonsalliansens film i forbindelse med 15 års jubileumet lagt ut på youtube. Og hvis du ikke forstår spansk så anbefales det allikevel å se filmen

http://www.youtube.com/watch?v=n_cAHXYnFzM

Besøk

For litt over en uke siden kom Mamma, Pappa og tante Gunhild på besøk til Ecuador, og det er stas for store og små. Morgenen de kom var det rene julekvelden her med overlevering av enorme mengder norsk godteri, filmer, norsk barne-tv, diverse gaver mm. De tre nugattiboksene som ble kastet, henholdsvis på Gardermoen og i Madrid fordi de ble fraktet i håndbagasjen, ble ikke nevneverdig savnet.

Den første uken har vi fått vist litt av Guayaquil og blant annet har de besøkt D-MIRO og noen lånekunder. Fredag morgen dro vi til Cuneca, Ecuadors tredje største by som ligger godt plassert i Andesfjellene. Dette er en vakker by som det alltid er moro å ta med besøkende til. Byen er på UNESCOs verdensarvliste(?). Der har vi vært fram til i dag, og en dag gikk med til en utflukt til Inga Pirca, de største og best bevarte Inca-ruinene i Ecuador. En annen dag dro vi til Chordeleg, en liten by som skal ha et sted mellom 100 og 200 sølvsmeder. Ellers gikk det mye i isspising og kikking og handling på diverse markeder. Cuenca har mange issbarer, og en som skiller seg spesielt ut.

Inga Pirca

Mens noen handlet sølv, foretrakk andre en benk.

På isbar. Akkurat her holder Ecuador på å score mål i landskamp mot Uruguay.

I morgen skal de gamle være med Inger Lise for å se mere av Misjonsalliansens arbeid, og på fredag går turen til kysten.