Bananbesøk

Ecuador er verdens største bananeksportør, og bare oljen betyr mere for Ecuadors økonomi. Vi har lenge hatt lyst til å besøke en bananplantasje, og da vi fikk en invitasjon fra foreldrene til Eric i Fridas klasse var gleden stor. Lørdag morgen (kl. 06:30....) kjørte vi 4,5 timer nordover til ett av de to store banandistriktene i Ecuador. Her møtte det oss en plantasje på mere enn 800 hekter med bananer + litt maracuya (gul pasjonsfrukt), kakaoplanter, gummitrær og palmer for palmeoljeproduksjon. 800 hektar er ganske mye, vi snakker om 8 000 000 kvadratmeter (gården jeg er fra i Norge er på i underkant av 100 hektar). Her følger litt bilder fra oppholdet:

På banansafari. På bildet er foruten familien Dobbe fra venstre:

Fabricio, Kathrine, Eric, Christopher og Gianmarco.

En bananpalme hadde falt over veien, og ungene ryddet ivrig opp.

Bananklasene får en pose over seg en stund før den blir høstet.

Dette for å beskytte mot insekter.

Bananklasene blir fraktet frem til pakkeriene via kabelbaner som dette. 

Denne arbeideren hadde hatt et uhell og mistet en klase i bakken,

og var ikke alt for lykkelig.

 Maracuya er surt men godt.

 Kakaoplanter.

 Philip og Pernille kjører 4-hjuling blant bananpalmer (så langt øyet kan se).

 På gården var det også elektriske 4-hjulinger som passet godt for Frida.

Et måltid inntas. Vi fikk skikkelig ecuadoriansk "bondekost.

Til frokost spiste vi f.eks ris, yuca og kylling.

 Bananer.

Her lastes bananer på en lastebil. Bananene skulle til det

ecuadorianske markedet, og ble derfor ikke lagt i esker.

På søndag fikk jeg være med på utprøvingen av en ny

pakkemetode for bananer. En ny og mindre type kasse for

det europeiske markedet ble prøvd ut.

 "Mafer" er ett av de fem navnene Fabricio og familien hans selger bananer

under. De har sitt eget eksportfirma og selger bananer til hele verden.

På søndag ble vi invitert på lunsj hos noen slektninger av familien.

Her var det nye motorkjøretøyer å prøve ut.

Vel hjemme hadde vi litt minner fra turen.