hovdadobbe

det er så urettferdig

2012-01-20T11:43:00.003-05:00

I går var jeg så heldig å få undervise de nye volontørene i ett tema jeg virkelig brenner for, vi snakket om hiv i Norge, i verden og i Ecuador, og selvfølgelig om hivprosjektet som Misjonsalliansen har her i Ecuador. Men det som uten tvil kommer til å bli husket fra denne dagen er møtet med ei nydelig dame som fortalte hvordan det er å leve med hiv.

-Mitt største ønske er å samle familien min, og fortelle dem at jeg har viruset. Jeg ønsker så at jeg kan få dele mine bekymringer med dem, og at de skal møte meg med omsorg og kjærlighet, men bare tanken på at det motsatte kan skje gjør at jeg velger å ikke si noe, fortalte hun gråtende, og vi gråt sammen med henne.

Jeg skulle så ønske dere alle kunne få møte denne fantastiske kvinnen, jeg kan ikke vise dere noe bilde av henne, men jeg kan beskrive henne: hun er vakker, sprudlende, har god humor, er i 30-årene, småbarnsmor og ja hun har veldig mye til felles med mine venner og familie som betyr så mye for meg i Norge. Det er bare det at hun var så uheldig å bli født her, noe som har gitt henne et helt annet utgangspunkt. Verden er ett urettferdig sted...........

Noen som tar utfordringen?

2012-01-12T22:59:00.001-05:00

Se her, er det noen som tar utfordringen?

Kom igjen!

Are we really having vacation?

2012-01-08T22:15:00.001-05:00

I romjula var me på Galapagos(ei øygruppe som høyrer til Ecuador), og Philip kjøpte seg ei t-skjorte med teksten "Are we really having vacation?"........For det var ingen vanlig badeferie me var på, nei det var tidlig opp om morgonane for å delta på forskjellige turar og aktiviteter. Me sov ikkje så lenge, men me opplevde mykje, og hadde ein ferie me ikkje kjem til å gløyma!

Sjøløver såg me masse av, me snorkla saman med dei, og ungane opplevde å ha dei ganske så nære når dei bada.

Blue-footed Booby er Pernille sin yndlingsfugl, les meir om den her

Jentene har lært masse om Galapagos på skulen, og "Lonesome George" er kjendis her i Ecuador.

Me snorkla med ufarlige haier

Pingviner fekk me sjå lite til, faktisk bare to......, her er den eine.......

Pernille og Frida varmer seg på vulkanvarme, det regna og var litt småkjølig, så då var det godt å varma seg.

Den sporty familien på toppen av vulkanen på Isabella! Dette skal vera verdens 2.største vulkankrater.

Me hadde mange forskjellige guider, og denne karen var verkelig ein som me kjem til å huska......dåkke kan gleda dåkke til någen gode historiar................

På fiskemarkedet på St.Cruz var pelikanene ganske innpåslitne, og fiskeselgaren måtte fleire gonger vifte dei vekk med kniven sin.

Me har vore heldige og reist mykje desse åra me har budd i Ecudor, men nå er det slutt på reisinga......dette var nok ein av dei siste ferieturane våre her, iallefall på ei stund............

Gledelig jul

2011-12-25T00:24:00.002-05:00

Vi har feiret vår siste jul hjemme i Guayaquil, og har hatt en flott dag. I morgen tidlig reiser vi på ferie til Galapagos, der blir vi til nyttårsaften. Vi ønsker dere alle en gledelig jul!

Klokken 11 var vi på gudstjeneste på casa Alianza, og så var det julegrøt og juletregang.

Bestemor og Bestefar er på besøk hos oss

Julemiddagen måtte vi ha i hagen, det var varmt, men vi bare måtte!

Lamitad

2011-12-15T23:45:00.004-05:00

Denne uken har det kommet hele 3 nye innlegg paa lamitadsidene, les de her

2011-12-14T19:08:00.000-05:00

Hver onsdag skriver en av utsendingene i Ecuador på Misjonsalliansen sin blogg, i dag har jeg skrevet om ett spennende prosjekt. Når man skal skrive noe så må man jo også ha bilder så i går ble jeg med arkitekten i Misjonsalliansen ut en tur, slik at jeg kunne ta ett bilde til saken min. Og det bildet kan du se her

Etterpå tok vi en tur til Centro Creer i nord for han ville inspisere de nye doene, og det nye vaskeriet(vaskene til høyre i bildet).

Deretter var det til yrkesskolen Manuel Wolf der man er gått i gang med å bygge nye klasserom

Og til slutt til barneskolen Ignacio Viteri

Bygging av nye klasserom går veldig bra

Mens det på de nye toalettene var en lekkasje, så her forsikrer arkitekt Jaime seg om at de nye slangene er av god kvalitet.

En av klassene hadde gym på ett bittelite område, her sparker de fotball

Lussekatter

2011-12-12T21:24:00.002-05:00

Jula 2010 baka me lussekatter i januar 2011....så for at det ikkje skulle gjenta seg i år ville eg vera tidlig ute.....det vil seie at me baka og åt lussekatter på søndag!

Neste år reknar eg med at våre svenske venner tar opp tradisjonen og inviterer oss på kaffi, te og ekte svenske lussekatter.....

Dette er ingen interiørblogg

2011-12-10T22:43:00.001-05:00

Det finnes så utrolig mange blogger, og mange blogger om interiør, men dette er altså ingen interiørblogg!

Spørsmålet man kan stille seg er vel heller om vi nærmer oss å være litt harry..........

For vi har nemlig plastikkjuletre, og sannheten er at det er veldig praktisk. Vi kan for eksempel pynte juletreet tidlig i desember og allikevel så begynner det ikke å drysse.

Og ute i hagen har vi pyntet teltet med lys......harry? kanskje, men uansett veldig koselig. Så her har du familien Dobbe som pynter til jul med all slags julepynt på plastikkjuletre, og partytelt i hagen med julelys.

De fleste naboene våre har pyntet med blinkende lys, lys med musikk eller lysende reinsdyr, men det har ikke vi.... Og grunnen til det er at det er 120 volt som brukes her, og da er det ikke noe poeng å kjøpe slik julepynt nå, vi kan jo ikke ta det med oss hjem og bruke det i Norge.........

Eg er så stolt!

2011-12-09T21:50:00.001-05:00

I hivaidsprosjektet er det 25 ungdommar som dette året har vore med på å informere 5300 ungdomsskuleelevar om tema som verdier, seksualitet, solidaritet og hiv/aids i 2011. Dette er nokre fantastiske ungdommar som sprer masse glede, og som har mykje til felles med norske ungdommar.

I forrige veke fekk eg vera med å snakka med 3 av mødrene, for å høyre kva dei tenkte om prosjektet. Dei fortalte blant anna korleis barna deira hadde fått utvikla seg, korleis dei hadde fått bedre sjølvtillit, korleis dei hadde lært å planlegge og prioritere og korleis dei kunne samle alle nabokvinnene og snakke med dei om tema som mange ganger er tabu.

Men eg fekk også innblikk i ein tøff kvardag, blant anna fortalte dei om søsken som har blitt myrda, redselen for kriminalitet og alkoholproblemer og sjukdom i familien, og det gjekk verkelig opp for meg at desse ungdommane har med seg mange sterke historiar.

På onsdag hadde me avslutningsmiddag for dei, og det var så vakkert! Det var latter og glede, og det var tårer og takknemlighet. Fleire fortalte korleis det å få vera med i prosjektet har gitt livet deira ein retning og gitt dei tru på framtida. Ein fortalte at han ikkje trudde han var verdt noko, men at han etter desse 2 åra i prosjektet har lært at han har stor verdi.

Det var utdeling av julegaver, mange fortalte at dei ikkje hadde hatt råd til å kjøpe noko, men delte heller ut gode ord

Gabriella er leder for hivaidsprosjektet og leste opp eit brev fra Mariuxi som har vore ansvarlige for ungdommane, men som dessverre ikkje kunne vera med denne dagen.

Vel fortjent julemiddag!

Latter og glede er kjenneteikn for denne gjengen

Midt i programmet vart det annonsert at eg skulle seie noko.....og sidan dette kom ganske så spontant hadde eg ikkje fått forberedt meg. Men det eg kunne seie var at eg er så stolt av dei, eg er så stolt over det dei har gjort, over korleis dei representerer Misjonsalliansen og så stolt over alt ansvar dei har tatt ! Ja eg er så stolt at tårene spretter! For dette er ressursungdom som garantert kjem til å sette spor etter seg!

Pernilles bursdag

2011-12-03T23:04:00.001-05:00

Pernille hadde en strålende bursdag, og vi feiret i to dager!

På tirsdag kveld var det feiring hjemme

Stolleken i hagen

Vi laget pepperkaker til bursdagen, og alle er allerede spist opp

På onsdagen hadde vi feiring i klassen med sjokoladekake og pepperkaker.

Og på kvelden ett lite familiehageselskap. Neste år er det tvilsomt at Pernille kan ha hageselskap på bursdagen sin............

Pernille 8 år

2011-11-30T07:27:00.001-05:00

I dag er Pernille 8 år. Vi begynte feiringen sammen med de norske i går, og fortsetter med vennene på skolen i dag.

Kreativt

2011-11-28T16:22:00.001-05:00

Knut Harald har skrive om ein kreativ lånekunde, han bør du lese om.

2011-11-27T00:15:00.001-05:00

Besten og Bestemor har vore på besøk hos oss, og me hadde 3 flotte veker i saman.

Til Philip og mamma sin store glede så hadde Bestemor med seg krumkaker, og dei var fantastisk gode!

Saman med Frida på Halloweenfeiring i klassen

På besøk hos ein lånekunde i D-miro

Eg måtte ta dei med meg til Monte Sinai, der møtte me tilfeldigvis ei dame som spontant ba oss inn i huset sitt og serverte oss det beste eg veit, nemlig chupamango. Mange her har ikkje så mykje å rutte med og har harde kvardager, men hjertevarme det har dei!

Omsetningen til ismannen utenfor skulen gjekk betraktelig opp dei vekene dei var her.

Så og sei kver dag vart ungane henta på skulen, og den eine dagen dei ikkje gjorde det var skuffelsen stor, -"det føltes som ein heilt vanlig dag..."

Vriåtter var ein gjenganger

Me leide eit hus ei langhelg, det var avslappande.....

Bestemor lurer på ka Frida sitt neste spørsmål i Go Fish er

Morgenstund

Den siste helga reiste Besten, Bestemor, Pernille og eg til Quito, her nyte me is og kaffi

Eg har lyst til å skriva ei bok

2011-11-11T15:02:00.001-05:00

Dei fleste som les bloggen vår jevnlig har nok forstått at me møter mange mennesker som gjer eit sterkt inntrykk. Faktisk så sterkt at eg fleire gonger har tenkt at eg burde ha skrive ei bok, for eks med tittelen "Sterke, flotte kvinner". Vel det blir nok bare med drømmen, men på bloggen til misjonsalliansen har Kjetil skrive om ei dame som har vore med på å forandre lokalsamfunnet sitt. Enda ei flott dame!

Dette er også en del av hverdagen vår

2011-11-09T23:07:00.001-05:00

For kort tid tilbake kom presidenten her med ett nytt utspill, og det er jo alltid spennende når han gjør det! Han har gjort mye bra, og selvfølgelig en del som vi ikke forstår oss på. Dessverre så er hans utspill i kategorien der jeg ikke forstår...

Vel, til poenget, han har altså bestemt at flere tusen personer som jobber i offentlig sektor skal byttes ut. Noen fordi de er pensjonister, andre fordi de har gjort en dårlig jobb, har vært korrupte eller fordi det har kommet klager på dem. Så for litt over 1 uke siden ble 470 helsearbeidere på byens største offentlige sykehus fjernet, og ikke med forvarsel eller tid til å pakke sammen sakene sine. Måten det foregikk på var at politi og miletære kom og fortalte de utvalgte at de stod på en liste, og straks måtte fjerne seg fra sykehuset. Pcer ble inndratt, og folk ble kastet ut av arbeidsplassene sine. Det opplevdes veldig brutalt å bli behandlet slik.

Jeg er enig i at man skal fjerne folk som gjør en dårlig jobb, men mye tyder på at det ikke er det som har vært utgangspunkt når man har laget listene. Onde tunger snakker om slektskap, vennskap og partitilhørighet...

På hiv/aidsklinikken på dette sykehuset er det bare 3 ansatte igjen, det vil si at så og si alle erfarne legene er borte, og man aner ikke når det kommer nye folk. Heller ikke om de ønsker å jobbe med disse pasientene...

På mandag besøkte vi ett annet sykehus der man også har mange hivpasienter, der hadde de fått vite at iallefall 40 navn stod på en liste, og at de skulle vekk. En venn og samarbeidspartner gråt sine modige tårer, kunne det hende at han stod på lista? Han hadde ikke sovet på flere dager, han var så urolig og også tanken på at politi og miletære skulle ta han i armen og føre han ut av sin gode arbeidsplass var vond. Nå har han ventet på denne beskjeden i over 1 uke, enda har de ikke kommet, men lista finnes, og på den står det minst 40 navn.

Dette er også en del av hverdagen vår, mange ganger påvirkes arbeidet vårt av politikk. I første omgang har vi sendt ett brev der vi uttrykker vår bekymring for helsetilbudet til hivpositive, og så håper jeg inderlig at min gode venn ikke står på lista.

Hipp hurra for vår siste Halloween

2011-10-31T23:14:00.001-05:00

Forstå overskrifta som du vil, men i dag har me altså feira vår siste Halloween i Ecuador.

Frida var fe

Besten og Bestemor var med på partyet til Kindergarden

Klassen til Pernille

Pernille var Kleopatra

Viktor

Og til slutt ein fine vampyr(Oliver)

Philip 12 år

2011-10-27T15:18:00.002-05:00

I dag er det Philip sin bursdag, og han er 12 år.

Me har feira saman med hedersgjestane Besten og Bestemor og dei andre norske familiane. Philip pynta kaka si sjølve, og dette året vart det paintballbane (kaka er den same kvart år, men dekorasjonen kan variere). I morgon kjem 3 venner for å overnatte, og på lørdag har Philip invitert klassen sin til feiring på ein paintballbane. Så her blir det feiring 3 dagar til ende.

HIV

2011-10-23T22:59:00.003-05:00

Jeg har flere ganger fortalt om hvor vanskelig det er å ha hiv i Ecuador, og har tenkt at det er ganske annerledes enn i Norge. Det gjorde meg trist å lese denne artikkelen på nrk.no

Me anbefale ny blogg

2011-10-19T13:52:00.000-05:00

Misjonsalliansen har fornya seg, iallefall på nett. Så nå har dei nye hjemmesider og ein ny blogg. Kvar onsdag komme det eit blogginnlegg fra Ecuador, og akkurat nå ligg det ute to nye innlegg om Ecuador. Les bloggen her.

Lamitadsidene består inntil vidare, men me håpe at desse sidene óg kan bli modernisert ganske snart!

en litt tøff dag på jobben

2011-10-18T15:35:00.001-05:00

I går skjedde noe som ikke har skjedd før, vi var på omvisning og jeg kjente at det ble nesten litt for tøft for meg. Først besøkte vi en venninne som jeg møtte på kurs for noen uker siden, se dette blogginnlegget. Flere ganger har hun invitert meg hjem til seg, og endelig fikk jeg det til. Ingunn(ny utsending) og Solfrid som er diakonistudent var sammen med meg.

Vi ble møtt med hjertevarme, og takknemlighet for at vi kom, og vi fikk høre litt om hennes daglige utfordringer og bekymringer, at min venninne i tillegg har hiv kompliserer livet enda mer. Det gjorde så inntrykk å være hjemme hos henne, og å få prate med henne igjen. Noen mennesker kjenner man umiddelbart at man har kjemi med, slik er det med oss.

Etterpå kjørte vi til en skole, der holder de på å bygge ny skole, noe som virkelig tar tid, bare 4-5 personer var på denne jobben i går. De over 600 elevene sitter tett-tett i gamle provisoriske bambusklasserom, og har rett og slett veldig dårlige læringsforhold. Rektor viste oss rundt, men hun var sliten, hun var skuffet, motløs og bekymret, og jeg forstår henne godt.

Deretter kjørte vi til Centro Creer, og da måtte jeg bare si til Ingunn og Solfrid at nå tror jeg kanskje ikke at jeg orker så mye mer, besøket hos min venninne, og samtalen med rektor var nok for meg...Så på Centro Creer var vi en rask tur, og det er alltid godt å være der.

Det er så lett å skrive om det som er bra, men jeg må være ærlig å si at det er ikke bare slik livet her er. Nei vi møter daglig mennesker med store problemer, bekymringer, vanskelige ting og håpløshet. Og det gjør veldig vondt å ta innover seg dette, så vondt at i går så måtte jeg bare si at nå klarer jeg ikke ta inn mer.....

Internasjonal dag

2011-10-13T23:21:00.003-05:00

Forrige lørdag var det internasjonal dag på skolen, og vi stilte tradisjonen tro med norsk stand. Vafler og pinnebrød stod på den norske menyen. I begynnelsen gikk det tregt med salget, men etterhvert ble pinnebrød stekt på grill en populær aktivitet.

Kindergarden som er Fridas og Olivers klasse hadde valgt Norge som land, og kreative mødre laget vikingskip, sverd, skjold og hjelmer.

Pernille sin klasse hadde Sør-Afrika, her er Pernille med tromma som hun hadde laga.

Så var det flaggparade, og det norske teamet er klare.

Og med sangen "We are the world" marsjerte alle ungene av gårde, og noen ble nesten litt rørt. Det er fint å ha ungene på internasjonal skole, vi opplever at ungene der blir bevisste på hvor de kommer fra, og så lærer de mye verdifullt om det å leve sammen med mennesker fra andre kulturer og land.

Bananbesøk

2011-10-03T23:16:00.004-05:00

Ecuador er verdens største bananeksportør, og bare oljen betyr mere for Ecuadors økonomi. Vi har lenge hatt lyst til å besøke en bananplantasje, og da vi fikk en invitasjon fra foreldrene til Eric i Fridas klasse var gleden stor. Lørdag morgen (kl. 06:30....) kjørte vi 4,5 timer nordover til ett av de to store banandistriktene i Ecuador. Her møtte det oss en plantasje på mere enn 800 hekter med bananer + litt maracuya (gul pasjonsfrukt), kakaoplanter, gummitrær og palmer for palmeoljeproduksjon. 800 hektar er ganske mye, vi snakker om 8 000 000 kvadratmeter (gården jeg er fra i Norge er på i underkant av 100 hektar). Her følger litt bilder fra oppholdet:

På banansafari. På bildet er foruten familien Dobbe fra venstre:

Fabricio, Kathrine, Eric, Christopher og Gianmarco.

En bananpalme hadde falt over veien, og ungene ryddet ivrig opp.

Bananklasene får en pose over seg en stund før den blir høstet.

Dette for å beskytte mot insekter.

Bananklasene blir fraktet frem til pakkeriene via kabelbaner som dette.

Denne arbeideren hadde hatt et uhell og mistet en klase i bakken,

og var ikke alt for lykkelig.

Maracuya er surt men godt.

Kakaoplanter.

Philip og Pernille kjører 4-hjuling blant bananpalmer (så langt øyet kan se).

På gården var det også elektriske 4-hjulinger som passet godt for Frida.

Et måltid inntas. Vi fikk skikkelig ecuadoriansk "bondekost.

Til frokost spiste vi f.eks ris, yuca og kylling.

Bananer.

Her lastes bananer på en lastebil. Bananene skulle til det

ecuadorianske markedet, og ble derfor ikke lagt i esker.

På søndag fikk jeg være med på utprøvingen av en ny

pakkemetode for bananer. En ny og mindre type kasse for

det europeiske markedet ble prøvd ut.

"Mafer" er ett av de fem navnene Fabricio og familien hans selger bananer

under. De har sitt eget eksportfirma og selger bananer til hele verden.

På søndag ble vi invitert på lunsj hos noen slektninger av familien.

Her var det nye motorkjøretøyer å prøve ut.

Vel hjemme hadde vi litt minner fra turen.

Det er noen historier som berører meg mer enn andre

2011-09-30T16:56:00.003-05:00

Lørdag for noen uker siden var jeg innom et kurs, der deltakerne på 4 lørdager skulle lære manikyr, pedikyr, lage frisyrer og andre viktige ting for kvinner. Slike kurs er vi ofte innom, de er veldig populære og for mange kan det være en måte å få en inntekt på.

Men dette kurset var ikke helt som alle andre, ikke på grunn av innholdet, men på grunn av deltakerne. Jeg kan ikke vise dere bilder av disse flotte kvinnene. De fleste av de 25 kvinnene som deltok har nemlig hiv.

Min gode kollega Carolina får fikset øyebrynene sine

Planen min var å bare stikke innom en veldig rask tur, men det var vanskelig å gå. Jeg møtte mennesker som åpnet seg og delte sine livshistorier. Noen fortalte historier som jeg aldri vil glemme, tenk deg ditt livs lykkeligste øyeblikk: du skal føde ditt første barn, og tar en hivtest, og så kommer svaret: du har hiv. Flere fortalte hvordan hele verden falt sammen, i tillegg til at man selv hadde hiv, så kom frykten for det lille barnet, og som regel så hadde mannen også hiv.

Å ha hiv i Ecuador betyr man blir diskriminert i hele samfunnet, de aller fleste mister jobben hvis arbeidsgiver finner ut at man er hivpositiv, mange blir utstøtt fra familie og venner. Av denne grunn velger mange hivpositive å ikke fortelle om sykdommen til noen.

Det er noen historier som berører meg mer enn andre, og møtene og samtalene jeg har med mennesker som har hiv berører meg alltid. For nordmenn er det kanskje en selvfølge at alle mennesker er like mye verdt, men for mange her i Guayaquil er det ikke det.

Jeg gikk fra kurset etter noen timer, med ganske blandede følelser. Glede over å få representere Misjonsalliansen, å kunne fortelle mennesker at de er verdifulle, og oppmuntre dem til å stå på videre. Glede over mennesker som har ståpåmot, som har håp for fremtiden og som har blitt mine venner. Men også sorg over at verden er så urettferdig, og sinne over at noen mener at vi mennesker ikke er like mye verdt.

Har du ikke fått Lamitadnytt i posten?

2011-09-28T13:13:00.004-05:00

Da kan du lese det her

Bilder fra Frida sin bursdag

2011-09-19T21:36:00.002-05:00

For første gang har me feira bursdag på skulen, det var veldig greit. Me fekk komma på slutten av siste time, og då var programmet enkelt, eg fortalte eit norsk eventyr, så fekk alle kake, ein godtepose og ein liten gave(slik er det i dei fleste ecuadorianske bursdager.

Kaka bestilte me på bakeriet tvers over huset vårt, og som vanlig her så valgte me eit tema. Visst du ser nøye på bildene så forstår du nok kva tema som vart valgt.

Frida fekk bestemme middagen, og det vart sjølvsagt pannekaker. Guten på bildet er Oliver, god venn og klassekamerat.

Og på Fredag var det fest med dei norske, og 5 årsjubilanten var veldig fornøyd.

Dette e så kult

2011-09-15T23:18:00.003-05:00

VG har også skrive om Per Ivar, det e så kult, fra den lille øya Fogn...............

Hipp hurra for Frida

2011-09-14T22:57:00.000-05:00

Endelig! Denne dagen har vi ventet lenge på!Frida blir 5 år i dag, først skal det feires med klassen på skolen, og deretter hjemme med pannekaker til middag, Og på fredag blir det selskap med de norske.

Kjentfolk i aviså igjen

2011-09-13T18:34:00.000-05:00

I dag stod det om Per Ivar i Aftenbladet, veldig kult!! les det her

Mye festligheter

2011-09-12T21:50:00.002-05:00

I forrige uke gikk vi fra den ene feiringen til den andre.

Det første var at det kom nye norske utsendinger på tirsdag. Ingunn, Bjørnar og dattera Sofie skal være her i 4 år. På torsdag ble de tradisjonen tro tatt imot på kontoret, og som de fleste andre utsendinger så måtte de drikke en spesiallaget drikk.

Så var det det offisielt direktørbytte på torsdag, da ga Håkon seg som direktør, og en ecuadorianer er for første gang på mange år blitt direktør i Misjonsalliansen i Ecuador. Håkon har jobbet hardt for å finne en ecuadoriansk etterfølger, og klarte det det etter bare litt over 1 år i jobben.

Vår nye direktør heter Cesar Parra, han har vært styremedlem i Misjonsalliansen, og har lang erfaring med kirke- og utviklingsarbeid i Guayaquil.

På fredagskvelden var det åpningfest for D-miro, som nå er blitt til bank. En av kundene fortalte blant annet hva D-miro hadde betydd for henne, og hvordan de hadde gitt henne håp.

Og mange priser ble delt ut, her er det en pris fra byens ordfører som overrekkes

Fornøyelig

2011-08-30T21:04:00.015-05:00

I sommar høyrde eg nokre gonger på reiseradioen, og blant anna handla det om norske ord. Og eg må innrømma at formiddagsmat er eit utrulig flott ord. Eg hugser ikkje om ordet fornøyelig vart omtala, men iallefall var det eit ord eg kom på på fredag morgon.........

Eg stilte opp på kontoret kl.07 som avtala, og ikkje uventa så var ikkje alle komne. Me skulle til ein konferanse, dei fleste i buss, og så hadde me ein bil utenom. Eg hadde 4 flotte damer med meg som passasjerar. Vel ein halvtime etter skjema køyrde me avgårde, litt over 80 personar. Vel.....det mangla ei.....så me venta litt til, begynte å køyre, og fekk beskjed om å køyre innom ein bensinstasjon for å vente der......Og mine passasjerar okka seg.....dei hadde venta over ein halvtime på denne dama(fra 06)og kver gang dei snakka med ho så var ho like rundt hjørnet......men til slutt hadde dei reist til Misjonsalliansen sitt kontor uten henne.

Så stod me der på bensinstasjonen og venta..........men ho kom ikkje...så me køyrde avgårde uten henne.....Mine 4 passasjerar meinte at ho hadde godt av å få ein lærepenge...for dette at ho kom for seint skjedde ofte.....

Rundt kl.08(altså 1 time etter avtalt avreisetidspunkt) ringte dama, og spurte kor me var...... ho såg oss ikkje på bensinstasjonen..... då ho høyrde at me hadde køyrd kjefta ho, og så la ho bare på røret......Var ikkje dette litt fornøyelig?...og det beste var at dette er ei dame på rundt 60 år, mor og bestemor, pastor......haha! det var ein fornøyelige start ein fredagsmorgon!

Det var veldig god stemning i bussene

Og resten av dagen var ein utrulig inspirerande dag. Me var på konferanse med ledarar frå forskjellige kyrkjer, og tema var "Kjønn og maskulinitet". Eg var der bare på fredagen, og me hadde så mange gode foredrag og diskusjoner. Men det beste av alt er alle dei flotte folka eg fekk snakke med,og så mange som kan fortella at Misjonsalliansen har forandra livet deira, dei har fått sjøltillit, dei har fått bedre ekteskap, dei opplever seg myndiggjort og dei har begynt å seie i frå til pastoren når dei meiner at han ikkje taler rett.....og masse meir:) Någen gonger er det bare heilt fantastisk inspirerande å få jobbe i Misjonsalliansen!!!!!

Nokre av deltakarane

To flotte og spennande damer

Mine tantebarn like seg i avisene

2011-08-18T16:16:00.000-05:00

Eg har någen herlige tantebarn, og for 2.gang i år så lese eg Aftenbladet på nettet, og plutselig så ser eg någen eg kjenne. Se her

Siste nytt fra Monte Sinai

2011-08-09T22:00:00.000-05:00

Eg har skrive ein del om Monte Sinai tidligare på bloggen, her kan dåkke lesa siste nytt derifrå.

Jungeltur

2011-08-08T23:02:00.000-05:00

Med besøket fra Norge dro vi på jungeltur. Noen i reisefølget var ganske skeptiske, men jeg tror alle var ganske fornøyde etter turen. Vi dro fra Quito med fly til byen Lago Agrio, derfra reiste vi to timer med buss og deretter to timer i en motorisert kano. Vi sov på en relativt enkel "Jungel Lodge" i tre netter (uten strøm, men visstnok med varmt vann, noe jeg aldri fikk føle på kroppen), men vi var for det meste ute på tur så derfor var ikke komforten på hotellet så viktig. Og maten var faktisk veldig god, og falt i smak både hos små og store. Her følger noen bilder fra oppholdet:

Her er vi på vei ut til "lodgen" der vi skulle bo. Det begynte å styrtregne med en gang vi satt oss i

kanoene, og vi fryktet at det var sånn oppholdet skulle bli. Men det regnet ikke så mye etter dette.

Vi dro ut på kvelden å lyste med lommelykt for å se

Kaiman-krokodiller, og vi kom over denne lille tassen.

En ettermiddag var dedikert til å fiske Pirayaer. Det var guiden vår som

dro de fleste, og vi fikk sett opp til flere typer Piraya.

Tennene var så skarpe som ventet.

Vi så fire forskjellige typer apekatter. Jeg husker ikke

hva denne heter, men det var denne vi så mest hyppig.

På en liten gåtur på natten så vi flere små dyr og insekter. Denne sommerfuglen

heter Blue Morpho, og er knall blå på den andre siden av vingene.

Vi så Grønn Boa, og dette eksemplaret var nesten oppe i båten vår.

Vi hadde vårt eget bord og egen båt sammen med en amerikansk familie på tre.

Det var veldig greit, og når reisefølget skulle fordeles på de to båtene var det tydelig

at ingen av backpackerene ville reise sammen med de to norske familiene med mange barn,

og den amerikanske familien med to barn meldte seg frivillig.

I taket på hyttene der vi sov var det opp til flere og ganske store taranteller,

og en natt vi la oss var det en rett over hodene våre.

Her en er Anakonda.

Vi besøkte en indianerbosetning, og den tamme apen Nacho var en klar suksess.

I indianerlandsbyen høstet høstet vi rotfrukten Yuca.

Yuchaen ble raspet.....

.....før det ble presset for væske og stekt til et slags flatbrød.

Vi så flere typer papegøyer og tucaner. Hvis dere ser godt

etter her ser dere opp til flere papegøyer av typen Blågulara.

Her er familien Dobbe ved "jungelens største tre".

Hver kveld var vi å badet i en stor lagune som lå i nærheten.

Her er guiden vår Juan, og han ga oss mange morsomme stunder. Han var veldig

klar på at vi måtte møte opp punktlig, "tysk tid" som han sa. Første gang vi skulle møtes

var han 15 min for sen, og Inger Lise bemerket dette ganske klart. Etter dette

gikk han rundt å ropte "One group let's go" fra 20 minutter før hver gang vi skulle møtes.

Vi måtte stå opp svært tidlig den morgenen vi skulle returnere til sivilisasjonen.

Det var veldig imponerende hvordan båtføreren fant fram i de smale elveløpene i mørket.

Slike hytter sov vi i.

Ellers så vi dovendyr, rosa delfiner, flere typer giftige og ikke-giftige frosker, en rekke insekter, Smelling turkies, Tucaner, ++, men alle bilder ble ikke like gode.

Trenge du inspirasjon?

2011-08-07T21:36:00.000-05:00

I går stod denne artikkelen i Stavanger Aftenblad. Les og la deg inspirera av denne damå!

Personbråthens

2011-08-02T21:29:00.000-05:00

Me har hatt kjempekjekt besøk av familien Personbråthen. Dei har vore her i 2 veker, og me har hatt det veldig kjekt. Men alt tar slutt...og i dag reiste dei heim, og det vart veldig tomt og kjedelig her i huset.

I tillegg til å vera ein del heime har me også vore i Quito, i jungelen og i Puerto Lopez. Det har blitt mykje bading og mykje is!

God stemning på ekvator

Frida og Simon

Ein dag var me på fotballbanen i Tiwinza, og då var ungane med på trening.

Her saman med trenarar og fotballspelarar.

Nå har alle søskena vore på besøk, og me er takknemlige for at dei har prioritert å komme på besøk. Det er flott å ha stor familie, og til tross for at avstanden er stor så har me mange gode minner med tanter, onkler og søskenbarn.

I dag begynte ungane på skulen igjen, det siste skuleåret her i Guayaquil, og når det er slutt så er det også slutt på Ekvadoroppholdet vårt.

Endelig!

2011-07-25T22:55:00.000-05:00

Les mer her, og få den nydelige sangen på hjernen....

D-MIRO har blitt bank

2011-07-20T23:51:00.001-05:00

Mandag denne uken åpnet D-MIRO dørene som bank. De siste månedene har jeg på papiret vært direktør for stiftelsen D-MIRO fordi Carlos Egas (tidligere direktør i stiftelsen) måtte gå over til banken før den var i drift. I forbindelse med åpningen av banken måtte vi underskrive en avtale om overføring av alle verdier og eiendeler fra stiftelsen D-MIRO til banken D-MIRO og her følger et par bilder fra denne seansen:

Rio de Janeiro

2011-07-15T22:31:00.000-05:00

Nå har vi kommet hjem etter en snau uke i Rio de Janeiro, og her følger noen bilder fra oppholdet:

Vi tok den berømte gule trikken.

Vi besøkte selvfølgelig statuen av Jesus som ruver over byen.

For å komme dit tok vi denne røde "trikken".

Utsikten derfra er helt fantastisk.

Philip hadde et stort ønske om å besøke fotballstadionen Maracana.

Stadionen har tatt opptil 200 000 tilskuere. Nå var den under stor

ombygging for å tilfredsstille FIFA-krav.

Et annet utkikkspunkt vi besøkte var "Sukkertoppen". Hit tok vi en kabelbane i to omganger.

Vi bodde rett ved stranden Ipanema, en strand som har gitt opphavet til denne sangen.

I Rio er det vinter nå, og temperaturen både på land og på vann var ca som en norsk sommer.

Her er vi i byens zoologiske hage.

Og her vasses det litt på Copacobana.

Copacobana by night.

Dette var andre etappe av sommerferien vår. På søndag kommer min søster Ann Kristin på besøk med familie, og neste helg følger tredje etappe av sommerferien med tur til jungelen i Ecuador (Amazonas). Fortsettelse følger.

Sommerferie/Vinterferie i Buenos Aires og Santiago

2011-07-05T00:43:00.001-05:00

I fjor sommar hadde me ein kjempefine sommarferie i Norge, og denne sommaren tenkte me litt på å ta ein ny tur til fedrelandet vårt. Men så fann me ut at me heller ville bruke dei pengene det koster å reise til Norge til å utforske Sør-Amerika. Første etappe er unnagjort, og me har vore i både Buenos Aires og i Santiago. Buenos Aires var heilt suverent, når kan me reise tilbake? Ein stor by med over 20 millioner mennesker. Santiago med sine 6 millioner var også flott, men ikkje som Buenos Aires......

I begge byane var det t-banar, noko som gjorde det enkelt å reise rundt. Det er vinter der nå, og temperaturane ligg rundt 10-14 grader, men då me var der var det rundt 0 nokre dagar.

Me hadde høyrt at kjøtet i Argentina var i ein klasse for seg sjølve, og det var det! Så me åt den eine biffen etter den andre....

Og isen...falt også i smak. Det er mange italienerar, og dei har tatt med seg oppskriftene på is!

Me var samen med nokre gode venner som dessverre flytter til USA nå, Paxton og Frida har vore bestevenner dei siste to åra.

4 på rad var med oss overalt...

Så reiste me til Chile, og der var det fryktelig kaldt, ikkje bare ute, men inne også.....Me måtte kle oss godt!

Her er me på eit utkikkspunkt, der me kunne sjå heile byen, fascinerande med palmer og snødekte fjelltoppar.

Banen var grei nok, det gjaldt å ikkje tenke HMS...men ledningssystemet var ikkje akkurat eit beroligande syn..

Testekampanje

2011-06-24T00:28:00.001-05:00

I dag gjekk startskuddet for den første testekampanjen for Hiv som me skal ha saman med område 11 i år. I alt skal det vera 8 kampanjer med dette området dei neste 3 månedane. Og alle blir utført av og på dei forskjellige helsestasjonane.

På bildet her er den ansvarlige legen, og han var veldig fornøyd i dag. Målet var å ta 120 testar, men dei var nokså sikre på å ta fleire, for allereie kl.11.30 hadde dei tatt over 80 testar. Denne helsestasjonen tar prøvar ellers i vekene også, kvar måned blir det utført rundt 40 testar.

Her sit nokre personar og venter på å få den obligatoriske informasjonen før dei får lov til å ta testen. Nokre hadde tatt testen fleire gonger før, mens for andre var det første gong.

Det var nokre veldig dyktige og profesjonelle personar ved helsestasjonen som informerte om hiv/aids. Dei snakka blant anna om smittemåtar, og om forskjellige typar prevensjon.

Testane som vart utførte var hurtigtestar, eit lite stikk i fingeren.

Og så etter 20-30 minutter kan ein lese av svaret. Alle får svaret i ein personlig samtale med ein godkjent hivrådgivar.

Carolina som jobber i Hiv/aidsprosjektet i Misjonsalliansen var tilstade heile dagen, og observerte at alt gjekk bra. Ho var svært imponert over korleis helsestasjonen gjorde dette, det var tydelig at det var godt planlagt og at dei ansatte hadde mykje kunnskap.

Misjonsalliansen har vore med å lære opp rådgiverane på helsestasjonen, i tillegg betaler me prøvane og hjelper til med alt utstyret som trengs.

Litt om korleis me jobber

2011-06-22T21:36:00.000-05:00

For 2 år sidan begynte Misjonsalliansen å utarbeide ein metode for korleis me jobber. Ein av dei viktige tinga som me har gjort er å sei noko om kva ein kan forventa at dei forskjellige gruppene etter som tida går. I den første etappa er det utan tvil Misjonsalliansen som gjer mest, mens i etappe 2 begynner gruppene sjølv å utføre mykje av arbeidet.

Metoden består av 6 etapper, og i alle etappene går det igjen at me skal jobbe med identitet, deltakelse, ledelse, administrasjon og strategi.

Eg er så heldig at eg får vera mykje saman med dei 4 gruppene som er i etappe 2, og som då ikkje har så lang fartstid saman med Misjonsalliansen. Her er 2 av gruppene samla på mandag, då var det eit kurs for dei på kontoret til Misjonsalliansen. Dei fekk undervisning i blant anna planlegging og prioritering.

Deltakarane noterte ivrig, og var svært aktive

Her snakker ein om ordet utvikling, kva betyr det? kva legg me i ordet? Kan ein ved å sjå på eit hus seie noko om det er utvikling? Det var fantastisk å høyre refleksjonen til deltakarane rundt dette temaet!

Kva meiner dåkke i Norge? hvis du ser for deg eit hus i Norge, og så eit bambushus i Ecuador, kor ser du mest utvikling?

Merwin er sosialarbeider og er ansvarlig for å følge opp desse to gruppene.

Her har dei teikna eit kart over området dei meiner dei representerer.

Det er eit stort privelegium å få vera tett på, og sjå korleis grupper og enkeltpersonar etterkvart tar meir og meir ansvar, og korleis sjøltilliten aukar. Og korleis dei får meir og meir tru på at dei har masse ressurser som kan komme lokalsamfunnet til gode.

Det er dette Misjonsalliansen gjer: me prøver å legge til rette for at menneska me møter skal finne fram til ressursene dei har, og på den måten kan dei sjølv ta tak i sine eigne utfordringar. Me er der, me underviser og rettleder, me går saman med dei, men me ønsker at dei sjølve skal vera aktørane som utfører!

Ein gode dag

2011-06-16T19:31:00.000-05:00

I dag har det vore ein gode dag på jobben, det er lenge sidan eg har ledd så mykje som i dag morges. Kvifor? det kan du finne ut her

LaMitad-Nytt

2011-06-08T22:55:00.002-05:00

LaMitad er en forening som samler inn penger til Misjonsalliansen sitt arbeid i Ecuador, foreningen er åpen for alle, og alle donasjoner mottas med takk! Hvert år samler de inn rundt 2 millioner kroner. Faste givere får bladet LaMitad-Nytt i posten 4 ganger i året, og det ligger også på nett.

Du kan laste ned eller lese LaMitad-Nytt her

Og kjenner du at du har lyst til å bli fastgiver så ikke nøl med å ta kontakt! Elller vil du bare gi en gave her og nå? her er kontonummeret: 7058 05 59806

Puter og vitaminproppede haner

2011-06-06T10:57:00.000-05:00

Det er alltid kjekt å besøke d-mirokunder, her kan dåkke lese om ein Knut Harald var på besøk hos.

Philip sin graduation

2011-06-02T22:21:00.000-05:00

I dag var det graduation for 5th grade, og de er nå klare for Middle school. Til neste år skal de bytte bygg, få nye lærere og alle sier at det blir mye mer lekser. Philip er i en kjekk klasse der elevene kommer fra 9 forskjellige land.

Mrs. Stevens er 5th grade lærer, og er en populær og frisk dame!

Alle elevene hadde skrevet en tale, her har Philip holdt sin.

4 gode kompiser

Philip og rektor

Pernille og Frida fikk også være med på festen

I morgen er siste skoledag, så da har ungene ferie frem til 2.august. De skal gå på ferieskole i 3 uker, og så skal vi ha 3 uker ferie i sammen, da skal vi på tur til flere land her i Sør Amerika, og så kommer Ann Kristin og familien på besøk i slutten av juli.

Geir Helge

2011-05-23T19:40:00.000-05:00

Dei aller fleste som har vore på besøk hos oss i Ecuador har fått eit blogginnlegg, men det er eit besøk som dessverre ikkje har blitt kringkasta, nemlig Geir Helge sitt. Frida og eg møtte han i Bonaire då me var på vei heim fra Norge, og så var han her hos oss i Guayaquil i 1 veke. Geir Helge og Knut Harald var kollegaer hos Fylkesmannen for mange, mange år sidan....

Det var eit veldig kjekt besøk, for heile familien. Aldri før har ein voksen hoppa på trampolina med ungane i ein time, og antageligvis så kjem det aldri til å skje igjen.

Geir Helge og kona har budd i Nicaragua, og derfor så snakker han veldig godt spansk, noko som gjorde det veldig kjekt å ha omvisning.

Her er me på d-miro omvisning, og Geir Helge oversatte for heile gruppa(bibelskulen i Grimstad)

Maria sat på med oss i bilen fra kontoret til La Karolina, og me fekk bli med henne heim ein liten tur.

Geir Helge på verandaen til Maria.

Her er det koordinatoren for ferieskulen som forklarer kva dei har drive på med. Telta som dåkke ser i bakgrunnen er nå borte, og erstatta med klasserom.

17.mai i Guayaquil

2011-05-17T22:37:00.000-05:00

Vi har feiret 17.mai for 3.gang i Guayaquil, og har nok en gang hatt en flott feiring. Det startet med frokost hjemme kl.06.15, der vi faktisk hadde 17.maiservietter! (vi er jo nordmenn i utlandet). Så var det skole og jobb, og klokken 16 var det feiring på casa Alianza, der vi var 21 personer. Der ble det blant annet flaggheising, tog, grilling og sporlek.

Flaggheising ved bassenget på hjemmelaget flaggstang i bambus

17.maikomiteen(volontørene) gikk fremst i toget

Og så kom baktropppen

Frida

Pernille med familien Dobbe sin fane

Helge hadde bursdag, så han ble tradisjonen tro kastet i bassenget

Norge i rødt, hvitt og blått

mer skolebygging

2011-05-14T11:20:00.000-05:00

Her er den siste artikkelen vi har skrevet på lamitad.no

Vår nevø Silas mot nye høyder

2011-05-10T22:40:00.000-05:00

Trykk her, så kan du lese i Jærbladet om hva vår nevø Silas i nabolandet Peru gjorde forrige fredag.

Presidentmammaen sitt gode smil

2011-05-03T19:12:00.002-05:00

I går fekk eg møta mor til presidenten, og sjå det smilet som eg fekk!

Eg snakka ikkje med henne, men me var samen på åpningen av den nye skulen i La Karolina. Grunnen til at hu kom, er at skulen er oppkalla etter dottera hennes. Ryktene gjekk om at presidenten også skulle stikke innom, men han såg me ikkje noko til.

18.mars i år var eg på besøk på ferieskolen der, og slik såg det ut inne i klasseromma. Skulen bestod rett og slett av telt.

Og slik såg det ut i skolegården.

Men sjå her! På 123(mindre enn ein måned) har det blitt satt opp 13 små bygningar, som inneheld 11 klasserom, toalett og lærarværelse.

Og gjett om elevane var fornøyde!

Fine lyse klasserom ,med god ventilasjon, og med nye pultar og stolar.

Den nye skulen som er både barne- og ungdomskule har allerede over 1000 studenter. For 2 år sidan hadde dei ikkje skule i La Karolina, men med intens jobbing frå ivrige folk i bygda, og med Misjonsalliansen som støttespelar, så har alle barna i La Karolina nå ein skule i nærmiljøet sitt. Det var så mange glade og stolte ansikter å sjå i går, og på dagar som dette er det verkeleg stort å få vera her i Ecuador!

Og vil du ha litt meir detaljer om skuleåpningen så får du det her

Vilcabamba

2011-04-29T22:15:00.001-05:00

Ecuador består mye av fjell, og hva er vel mere naturlig enn å ta turen til fjellet i påsken? Vi dro derfor skjærtorsdag til en liten by langt sør i Ecuador i Andesfjellene som heter Vilcabamba. Denne byen er kjent for sitt milde klima, sin naturskjønnhet og spesielt fordi mange som bor der blir svært gamle, noen visstnok langt over 100 år. Litt er kanskje myte og litt er kanskje sannhet, og et hett tips er at vannet skal være grunnen til den lange levealderen. I følge reklamene i byen er stedet i alle fall et senter for aldersforskning.

Vilcabamba er ikke store byen.

Som seg hør og bør måtte vi ut på gåtur. Hotellet vi lå på hadde merket opp en del turløyper, og vi valgte langfredag en løype som skulle ta 3,5 timer og som hadde vanskelighetsgrad "middels". Stemningen var ganske laber i begynnelsen, men steg etterhvert som utsikten ble bedre........

.....og etterhvert som påskemarsipanen fra Nidar Bergene kom fram.

Familien Dobbe på ridetur påskeaften.

Vilcabamba hadde mange små, hyggelige og svært billige restauranter og kafeer.

Her spilles det fire på rad på hotellet vi lå på.

Turen hjem fra Vilcabamba til Guayaquil tok 12 timer. Dette skyldes delvis et svært dårlig veivalg, delvis veiarbeid på grunn av ras, og............................

...................delvis en punktering.

Besøk

2011-04-16T00:16:00.001-05:00

Me har hatt besøk av Christoffer Inge, Sofie, Mathias og Leif Christian. Det var innholdsrike og kjekke dagar, der det blant anna vart tid til besøk i prosjektene våre, tur til kysten og bursdagsfeiring på ecuadoriansk. Leif Christian og Mathias var med Philip på skulen ein dag, og fekk sjå korleis skulekvardagen hans er. Etter 6 dagar i Ecuador reiste dei på onsdag vidare til Sverre i Peru.

Leif Christian i hengekøya

Her er Leif Christian og Mathias på ein skule som Misjonsalliansen samarbeider med.

Sofie var med på ein av fotballbanane ein dag, der spelte ho litt saman med dei 3 jentene som var der.

Pernille og Sofie

I helga tok me turen til kysten

Siste kveld med gjengen, her er det Mistenkt det går i.

Bryllup i Ecuador

2011-04-10T22:45:00.001-05:00

Vi har vaert i bryllup, les mer om dette her

Volontør til høsten?

2011-04-03T21:13:00.001-05:00

Misjonsalliansen i Ecuador trenger flere volontører til høsten. Her er en liten "salgsvideo".

Då Knut Harald og Kjetil åt østers

2011-03-30T22:38:00.003-05:00

For ei stund sidan var me på ett veldig kjekt hotell, og den første kvelden me var der kom eiaren med ett fat ferske og rå østers til oss. Her kan dåkke sjå kva Kjetil og Knut Harald syntes om denne retten.

spennande..........

oi...

brekke han seg?

ka skjule seg her?

Knut Harald er ingen stor elsker av sjømat

men han tok sjansen

hmm.......

oioi...........

Ikke la denne sjansen gå fra deg!

2011-03-27T22:38:00.004-05:00

Her får du en helt unik mulighet til bruke pengene dine på noe virkelig meningsfullt:

Sentrene Creer, er to senter for funksjonshemmede barn i Guayaquil, der mer enn 200 barn er elever. Lamitad (en forening som samler inn penger til Misjonsalliansens arbeid i Ecuador) har bestemt seg for å samle inn 100 000 kroner til Centro Creer i løpet av 2011.

Har du lyst til å bli med på dette? det er superenkelt!

Send kodeord lamitad til 2160 og du gir 100 kr. til Centro Creer.

Eventuelt kan du sette inn penger på kontonummer

7058 05 59806, og merke det med Centro Creer

Nyt følelsen av å bruke pengene dine på noe virkelig meningsfullt! Ikke la denne sjansen gå fra deg!

På vegne av barna på Centro Creer: takk!

P.S
Har du lyst å gi bli fastgiver til Centro Creer? send oss en mail eller fyll inn skjema her

Ein liten svipptur til Norge

2011-03-23T20:46:00.003-05:00

2.mars blei mamma 70 år, og mi gåve til henne var Frida og meg på besøk i 10 dagar. Me hadde nokre kjempefine dagar på Fogn, og traff alle besteforeldrene, og mange søskenbarn, tanter og onkler.

Frida og Gunnar tøysa og tulla, og storkosa seg samen.

Stas med mykje klær.....

Leon og Frida hadde mange kjekke dagar saman

Her er Frida etter ein av dei mange turane hu og Besten hadde til butikken, det var lørdag i 10 dagar.......

Ein dag kom det til og med litt snø, så då var gleda stor.

I dag har Frida og eg fortalt om Norge i klassen til Frida, det kan du sjå her

Her har vi det bra

2011-03-07T21:28:00.000-05:00

Inger Lise og Frida har dratt til Norge, og vi tre som er igjen i Ecuador måtte finne på noe vi og. Det er karneval, og først tenkte vi å ta en liten utenlansdtur et aller annet sted i Sør-Amerika. Det viste seg at vi var litt sent ute med bestilling, og det meste var utsolgt i denne store "høytiden" i Sør-Amerika. Til slutt fikk vi napp på et veldig bra hotell i som ligger i fjellsiden over byen Baños, der er vi nå, og vi storkoser oss som bildene under viser.

Philip leser bok med en utsikt som gjør

det vanskelig å konsentrere seg om boken.

Pernille og Philip bader i et av flere basseng på hotellet som er oppvarmet

med "vaulkansk vann". Ett av bassengene var så varme at vi brant oss.

Her er hotellet. Vår suite er i toppetsjen i det "høye" bygget ca midt i bildet.

Baños by night.

Vi kan ikke bare sitte stille å se på utsikten, her har pappa piska ut på tur.

Ny rapport

2011-02-23T21:04:00.001-05:00

Eg har ikkje tenkt å skriva om Monte Sinai kver veka, men eg må bare fortella litt om gårsdagens møte. Først var det møte der ein fortsatte å snakke om lederskap, og forskjellige typar ledarar. Det er rett og slett ille å høyre om alle dårlige lederane dei kjenner til, for eksempel hadde ingen av dei 20 personane som deltok i går opplevd at ein ledar hadde omsorg for dei. Ein ledar som var ærlig var også ukjent for dei, mens lederarar som brukte makt og trusler var veldig kjent.

Eg hadde ikkje med meg fotoapparat, så dette er eit illustrasjonsfoto av eit hus som ikkje gjer meg så trist som dei husa eg såg i går.

Etter møtet tok me ein rundtur i området slik at dei ulike medlemmene skulle kjenne til kor dei andre budde. Me parkerte bilen og rusla litt innover, og dess lengre vekk frå hovedveien me kom, dess verre blei det. Då me passerte eit lite hus på nokre få kvadratmeter og me høyrde barnegråten der inne vart eg heilt mållaus, bur det verkeleg nokon der? og nokre minutter seinare passerte me eit hus som vakla på kanten av ein topp, eit kraftig regnver og så detter dette huset kommenterte ein av dei andre som bur i nærheten.

På toppen av ein bakke låg det eit anna lite hus, og diskusjonen gjekk på om det var utedoen eller hus...nei det er eit hus fortalte ein av naboane, utedoen er bak gardinene som heng ved sida av...

Desse husa, som knapt kan kallas hus ville ikkje vore gode nok som redskapshus/utebod for dei fleste av oss nordmenn. Dei ville vore for stygge, det hadde kome for mykje regn inn, men kanskje aller viktigast dei hadde ikkje vore store nok for oss.....

se dette herliga bildet

2011-02-17T23:03:00.000-05:00

Knut Harald har lagt ut sak på lamitad som du kan lese her , er ikkje dette ett skup av ett bilde?

Monte Sinai

2011-02-16T22:27:00.001-05:00

Denne våren skal eg jobba ein del saman med ein facilitator på kontoret som heiter Merwin. Han har blant anna ansvar for å følge opp ei gruppe som held til i Monte Sinai, dei har jobba med Misjonsalliansen litt over 1 år, og er ganske nye som partner for Misjonsalliansen. I går var me på eit møte for ledarar i lokalsamfunnet, heilt fantastisk kjekt å få vera med på.

Den første som møtte oss var denne smilande mannen, han er ein av dei som har budd i området lengst tid.

Og dette er naboen, saman var dei ute med spader og prøvde å ordne litt på vegen. I februar har det regna kvar einaste dag, noko som ein merkar godt på vegane.

Etter å ha prata litt med desse mennene gjekk me opp i kyrkja, det er den dåkke ser her.

Her blir benker satt fram

Og her er det gruppearbeid, der kver gruppe skulle skrive ned eigenskaper som var ønska og ikkje-ønska av ein ledar.

Det var utrulig kjekt å sjå korleis alle deltok

Dette er Kellita som også jobber i Misjonsalliansen, ei dyktig dame.

Ivrig diskusjon

Merwin som er den frå Misjonsalliansen som har ansvar i Monte Sinai, i lystig samtale med dyktige damer.

Ei av desse damene fortalte korleis ho dagen før hadde vore i møte og korleis ein advokat hadde vore så nedlatande mot henne og hadde kome med truslar mot henne. Dette fordi ho ikkje fant seg i å bli dårlig behandla, fordi ho sa i frå om sine rettigheter og fordi ho turde å seie han i mot. Ei fantastisk modig dame! Nokre av dei andre på møtet satt bare og måpte når ho snakka, og ba henne vera forsiktige.

Eg må sei at det føles som eit stort privelegium å ha denne jobben, eg møter så mange mennesker som gjer så inntrykk. Og eg lærer så mykje av dei.

Her ser dåkke at vegen har blitt ganske så sorpete.

Happy Valentine!

2011-02-13T22:27:00.000-05:00

I morgon er det Valentinesday og derfor har det vore stor aktivitet i familien Dobbe i dag. Det er laga rundt 40 kort, det er perla hjerter og smykker til lærarane, og me har kjøpt slikkepinnar.

Så er det jo alltid like spennande å sjå kor mykje godteri dei får med seg heim frå skulen......

Her er det full konsentrasjon

Og Knut Harald hjalp til......

Frida var den som gjorde seg mest flid, og teikna kort til heile klassen.

Bolivia i forrige veke

2011-02-01T15:55:00.001-05:00

Sist veke var me så heldige at me fekk vera ei veke i Bolivia, grunnen var den årlige fellessamlingen som utsendingane i Bolivia og Ecuador har. Me hadde ei kjempefine veke, med veldig bra opplegg!

På flyplassen i Lima plukka me opp vår kjekke nevø, Peter, og han var med oss nesten heile veka.

Ein ettermiddag var det 4hjulingkjøring som aktivitet, det var veldig populært. Knut Harald brista eller brakk ribbeinet sitt når han og Philip velta, men kva kan ein vente når ein ber sonen sin gi gass?

Pernille og Sunniva er gode venner

Det var kaldt i Bolivia, så hettene blei brukt flittig.

Og det var mykje godt brød...

Ein dag var me på prosjektbesøk i Sorata, ein vakker liten by som ligg 3 timar køyring fra La paz, her tok me ein liten kaffi- og tepause på kontoret.

På fredagen besøkte Håkon, Ole-Bjørn og eg saman med Torborg og Magne Steine Diaconia-Frif(mikrokredittorganisasjonen i Bolivia), og El Alto-prosjektet. Her er Håkon saman med ei dame som er lånekunde.

Flotte kvinner som hadde ei samling på ei slette

Kva trur dåkke er oppi denne?

Mens nokre var på omvisning hadde resten hageselskap i hagen til familien Mehus Rugland.

På lørdagen var familien Dobbe på sightseeing i LaPaz, Frida fekk nok ein gong nye solbriller, kanskje ikkje den ultimate Boliviasuveniren, men jaja

Utfor presidentpalasset i LaPaz

Hva vil D-miro bli best på?

2011-01-20T20:57:00.001-05:00

Hvis du vil vite hva D-miro vil bli best på så må du følge denne linken..
http://misjonsalliansen.no/pages/ma_side.aspx?nr=4992

Takk til Jan Erik

2011-01-11T22:00:00.000-05:00

Takk til Jan Erik for gjesteblogging, du bør fortsette!

Du har lært oss mye! Nå snur eg meg etter tøffe gamle amerikanske lastebiler, og får meg en god latter visst eg kjører forbi ein buss med gode lyder.

Her kommer det litt fra jul og nyttår fra vår sida...................

Me hadde ein flotte juleferie, Anna og co hadde med seg ein god bunke med sjokolade, og i tillegg så kom det ein pakke her og ein pakke der, så me har faktisk litt igjen enda...

Pernille har mista någen tenner.............

Årets(2010) første og siste familiebilde

Adam mata skilpaddene, uten å spørre Philip om kor mye han skulle gi...

Etter pakkeåpning var det litt snop og sjokolade i hagen

Frida spiser pannekaker til frokost i Puerto Lopez

Jan Erik antyda at KH ville kle bart, ka syns dåkke?

enda mer.......

2011-01-11T20:43:00.001-05:00

Det har aldri skjedd før, og kommer antageligvis ikkje til å skje igjen, i forrige veke la me ut 2 saker på dagbok Dobbe på http://www.lamitad.no/, her kan du lese om kaoset i nordområdet:

http://lamitad.no/pages/lamitad_liste.aspx?nr=3759

Ny artikkel på www.lamitad.no

2011-01-04T12:53:00.000-05:00

Og her kan du lese den:
http://lamitad.no/pages/lamitad_side.aspx?nr=4978

Nyttårsfeiring på tradisjonelt vis

2011-01-03T20:44:00.001-05:00

2010-12-31T13:46:00.000-05:00

O JUL MED SIN GLEDE OG 35 GRADER PLUSS!!

Hei igjen. Her er fortsettelsen av min blogg som innebærer diverse bilder av det vi opplever her nede eller borte. Alt etter som.
Nå er det altså siste dagen i dette året og jeg sitter og stersser litt med å bli ferdig med dette innlegget..
Vi skal ut og kjøpe FYRVERKERI!:)
(gleden er stor i mitt hjerte)
De selger raketter med pinne. Dette blir en stor dag for meg. (og min familie selvfølgelig. Har jo de i bakhodet hele tiden........)
Nok om det.

Her er vi i en liten dyrepark som dere helt sikkert ser. Vaktene sa at vi burde ha på myggspray. Knut Harald sa det var å overdrive. 50 meter inn i parken og jeg hadde omtrent 1000 myggstikk!!! klødde så infernalsk at det å stå å nyte dyrene var komplett umulig. Vi gjorde unna dyrepark besøket på rekordtid.

Etterpå var vi og spiste lunch i et såkalt rikmanns område. Der var det fint.

Dagen før julaften gikk vi en runde i hudden for å se på all julepynten til naboene. Lot ikke denne bilen gå meg hus forbi. Ubetalelig.

Her har Adam vært innom og rotet i blomstene til Knut Harald. Han sa at han ikke ble lei seg. ( mener jeg så en tåre i øyekroken da han samlet opp det som var igjen av favoritt blomsten)

Her var vi på julegudstjeneste og hadde julegrøt. Litt absurde omgivelser, men hva gjør man vel ikke for familie som bor i Sør-Amerika.

Etter en god del bilder mente Knut Harald at dette var det beste julebildet av familien Aanestad

Fantastisk feriestart etter julaften. Rett på ferie til Canoa. Surfeby. Sjef.

Hav fiske ute ved en holme som kunne minne litt om Utah sine fjell.

Fikk masse fisk som vi ikke aner hva heter, men det var utrolig kjekt.

Etterpå snorklet vi og så på Nemo fisker.

Her ligger Adam lett henslengt i en hengekøy på favoritt puben sin.

Her har du meg.

På vei bort til fiskemiljøet tidlig en morgen. Fiskere kommer tidlig inn om morgenen og begynner med å sløye og selge fisken.

Puerto Lopez by day.

Adam i egen person.

Leon med sine syke påfunn som å gå med svømmeføtter på land. Hvor tar han det ifra!?

Jeg lovet å legge ved noen godbiter til dere som forstår dere på motor, diesel, hestekrefter og skjønnhet.

Bonus bilde. Legg merke til hjulboltene på forhjulet!!!!

Ellers vil jeg takke for året som har gått.

Jeg er tålig fornøyd med 2010.(husker ikke så mye, men det var sikkert bra)

Takk til familien.

Takk til venner.

Takk til rock`n roll.

Blogg 3 kommer i 2011. Følg med følg med!:)

Les om mi skjønne niese

2010-12-29T20:24:00.000-05:00

Les om mi herlige niese, og sjå nokre fantastiske bilder her: http://nlm.no/no/Utsyn/Nyheter/Julebrev-fra-Peru/

Jan Erik sin blogg

2010-12-24T00:01:00.001-05:00

Jeg er nødt til å starte denne bloggen med et fantastisk bilde ifra motorveiene rundt byen Guayaquil der vi holder til (legg merke til han mannen som sitter på maskinen bak på lasteplanet...helt vanlig her....).

Dette var det første møtet mitt med det ukjente land, langt lngt vekk fra Randaberg...

Ikke bli overrasket hvis det dukker opp noen bilder av råe trailerer her og der :)

Nok en godbit langs veiene da vi var på vei ned til et hotel i Salinas et par timer kjøring ifra Guayaquil.

(For å si det slik, jeg satt med kamera klart kontinuerlig for å ta bilder av alt det råe som finnes her på veiene) Anna bare himler med øynene og kan ikke forstå hva jeg skal med alle disse bildene..slike ting går det bare ikke ann å svare på....

Nok om det.

Snart fremme..... bare litt til..

Yes! Stillehavet i bakgrunnen.

(legg merke til sandalene mine. Helt nye. Kjøpt i en surfebutikk. Merke: Reef.)

Leon i bassenget ved hotellet.

God stemning på hotellrommet

Nå har vi kommet oss hjem igjen til Puerto Zuel der fam Dobbe holder hus.

Dette er bassenget på skolen til barna som vi får bruke mens de har juleferie.

Adam trener intervall

Her er Anna og jeg med Inger Lise på jobb. Dette er bilder tatt ifra kontorbygningen til Misjonsalliansen

Dette bilde er tatt fra en skole som vi fikk lov til å besøke. Dette er en skole som Misjonsalliansen er med på å bygge opp.

Inger Lise tok oss med til en dame som heter Maria. Her driver hun butikken sammen med sine syv barn, mens mannen jobber i byen. Ei herlige dama som me alle satt med klumpen i halsen etter å ha møtt!

Her er vi i noen lokaler til ei kirke sammen med noen gode folk. Når vi kom hit satt de å skreiv ned drømmer de har for året som kommer og årene fremover, de ønsket seg barnehage, helsestasjon, nye veier osv. Positive og herlige folk!

Det hadde regnet dagen før, så veiene var fulle av gjørme.

Enkelte områder var det nesten umulig å komme frem. Dette var skikkelig terrengkjøring!:)

Dette var de gode veiene vi kjørte på.

Her besøker vi Leila og hennes syv barn i bambus huset deres. Spesielt og enormt rørende!
Hun jobbet som leder i helsekomitèen i området, og ønsket sterkt et godt helsetilbud for barn og unge.
Der hun bor må hun stå opp kl 03 på natten for å komme seg til heslestasjonen og når hun kommer frem må hun gjerne vente der i 7-8 timer før hun får komme inn...
Fantastisk dama som så lyst på livet og hadde som motto å alltid være smilende og glad!

Utenfor huset deres sammen med 3 av barna hennes.

Her er vi sammen med Knut Harald og besøker noen som har fått mikro lån via D-miro til å utvikle bedriftene sine.

På besøk hos en D-miro lånekunde sammen med Knut Harald, han gjorde god butikk i å lage flere typer sandaler. Disse på bildet her kunne ikke Anna motstå :o)

To av guttene som jobbet for han.

Enda en D-miro kunde som levde på å lage kjeks. Kjempegod var den!

Say no more!...:)

Familien Aanestad er på plass

2010-12-21T20:51:00.001-05:00

Anna, Jan Erik, Leon og Adam kom på besøk på torsdag, og me har det heilt topp!

På fredag fekk dei vera med på juleavslutning på skulen, og der fekk Jan Erik og Philip ta bilde samen med klovnen.

Adam har hausta mango i hagen.

Ellers har me rukke ein tur til Salinas, me har sett Malecon og sjølvsagt Iguanaparken. I dag har Anna og Jan Erik vore med meg på jobb, eg tok ingen bilder, men Jan Erik gjorde det, så neste blogginnlegg blir nok frå han.

Fanget i mikrogjeld?

2010-12-16T11:38:00.000-05:00

For et par uker siden sendte NRK Brennpunkt en dokumentar om mikrofinans, hovedsakelig basert på ekesmpler fra Bangladesh. Dokumentaren gav et noe ensidig og etter min mening ganske feil totalbilde, og jeg vil derfor oppfordre alle som så dokumentaren til å lese en kronikk som Roy Mersland skrev i etterkant.

Nytt innlegg på Dagbok Dobbe

2010-12-11T14:24:00.002-05:00

Nå har me lagt ut ein ny artikkel på dagbok Dobbe på www.lamitad.no, den kan du lese her: http://lamitad.no/pages/lamitad_side.aspx?nr=4954

Artikkel om Pernille og Philip

2010-12-08T15:47:00.001-05:00

Her kan dere lese en artikkel om Philip og Pernille:
http://lamitad.no/pages/lamitad_side.aspx?nr=4948

Tror du at det er noe håp?

2010-12-06T16:28:00.001-05:00

På fredag kom en av ungdommene som er med som voløntør i Hiv-prosjektet innom kontoret. Den siste måneden har han ikke deltatt på de ukentlige samlingene og heller ikke vært innom kontoret. Det viste seg at han hadde en god grunn, gråtende fortalte denne 16 år gamle gutten at mora hadde tatt med seg de minste søskene og reist fra dem for 1 måned siden. Nå var han og hans søsken på 10, 13 of 15 år overlatt til seg selv, uten en mor og en far.

Litt senere på fredag ettermiddag var jeg på ett møte med folk som har hiv eller som er pårørende. Der kom jeg i snakk med en kvinne som er bestemor til tvillinger på 6 år, en gutt og en jente. Moren døde av aids for noen år siden, og barna bor nå med sin bestemor. Gråtende fortalte denne flotte bestemoren om alle utfordringene hun hadde, redselen for at noen skulle oppdage "problemet" til barna og usikkerheten for fremtiden. Tror du at det er noe håp spurte hun meg.

Ja det er håp for fremtiden, det er jo derfor vi i Misjonsalliansen er her, men det kan ikke skjules at det også er mange utfordringer. Så mens tårene triller må vi bare fortsette å jobbe for håpet, for en bedre fremtid!

Hipp hurra!

2010-12-01T23:35:00.000-05:00

Hipp hurra, nå blir det bygd ny skule i Tiwinza! Her er det mange nordmenn som har vore på besøk!

Slik såg den gamle skulen ut, mykje av bambusen her begynte å bli farlig råten, så eit klasserom vart stengt i sommar.

Og slik såg det ut inne i eit av klasseromma.

I månedskiftet september/oktober vart den gamle skulen riven ned, og arbeidet med ny skule vart satt i gong.

Ei jente som gleder seg til å få nytt klasserom.

Siv Anett prøver å komme seg inn på skulen.

Og sjå her: byggearbeidet er godt i gang, truleg er skulen klar til neste års skulestart i april.

Ellers kan eg jo nevne at eg prøver å tenke minst mulig HMS når eg besøker byggeplasser......

Pernille 7 år

2010-11-29T22:56:00.000-05:00

Tirsdag 30.november blir Pernille 7 år. På lørdag hadde hu selskap for klassen sin, og på sjølve dagen har hu invitert dei 3 andre norske familiane. Dette er ei topp veke, for i tillegg til å ha bursdag, så er hu også "star of the week" i klassen sin.

Noen få bilder

2010-11-18T21:10:00.000-05:00

Det er lenge siden siste blogginnlegg, så her kommer noen få bilder fra de siste ukene.

Her er ungene klare for Halloweenfeiring på skolen.

og Frida ble student of the month

For noen uker siden var vi en liten svipptur innom byen Montecristi, her lages de beste og flotteste Panamahattene.

Hengekøyer var til salgs her som de aller fleste andre steder i Ecuador, og etter 2 år i dette landet fikk vi endelig kjøpt en, og utrolig nok så er den allerede hengt opp. Av og til går det faktisk unna i denne familien også.

Philip 11 år

2010-10-26T22:18:00.000-05:00

Philip blir 11 år 27.oktober.

Jubilanten ønsker å bli henta på skulen, og at me skal eta middag på den brasilianske restauranten. Og kanskje blir det ein frappuchino til dessert? På fredag skal han feira med 2 gode kamerater, då blir det blant anna playstationspilling på storskjerm.

Lurer du på hva en norsk volontør gjør?

2010-10-25T22:54:00.000-05:00

Av og til skriver vi om de norske volontørene her på bloggen, lurer du på hva en volontør gjør, eller vurderer du om du selv skal reise ut som volontør? Sjekk ut denne filmen som Kjetil laga i vår: http://www.youtube.com/watch?v=Ui4n48tpCwU

På http://www.lamitad.no/ er det jevnlig intervju med en volontør, her er hva to av dem svarer når de blir bedt om å gi minst en god grunn for å være volontør:

Trine Skårland sier:Tenk deg en mulighet til å få alt. Fire måneder av et helt liv er ingenting, men om du fyller dem med volontørtjeneste i Ecuador blir det fire måneder som kommer til å være i hjertet ditt til evig tid!

Mens Berit Steffensen sier dette:

Du kan ha fem vanlige måneder hjemme i Norge – de kommer du sikkert ikke til å huske mye av. Eller du kan ha fem fantastiske, fargerike, solfylte måneder i Ecuador, som du garantert vil huske.

La deg inspirere av Miriam

2010-10-21T12:50:00.001-05:00

På Sunde i Stavanger bor det veldig masse bra folk.....for eksempel Miriam Mæstad, bare les videre:

For en stund siden ble det sendt et program på TV der de viste hvordan Frelsesarmeen jobber for mennesker som har det vanskelig. 8 år gamle Miriam Mæstad så dette programmet og spurte sin mor om de kunne gjøre noe for barn som ikke har det bra, og denne utfordringen tok mor Elfrid Vistnes Mæstad på strak arm.

Elfrid hadde nemlig noen dager tidligere deltatt på en kvinnefrokost i Hafrsfjord menighet, og der hadde det blitt vist bilder fra Centro Creer. Så da ble familien enige om at de ville gjøre noe for barn i Ecuador.

Misjonsalliansen i Oslo sendte plakater med bilder fra Centro Creer, Kiwi på Sunde ga tillatelse til at de kunne stå utenfor og selge, og endelig lørdag 16.oktober var det klart for innsats.

Miriam , lillebror Simon og søskenbarn Margunn brukte lørdagen til å selge ferske boller og vafler, saft og perlekunst, og etter noen timers arbeid kunne de telle opp hele 1500 kroner.

Mor Elfrid forteller at barna var veldig engasjerte, og at de virkelig følte at de var med på noe stort.

Tusen takk for innsatsen Miriam, Simon og Margunn! Vi benytter samtidig anledningen til å si at hvis noen andre har lyst til å være med på noe stort så oppfordrer vi dere til å samle inn penger til Misjonsalliansens arbeid i Ecuador!

Penger som settes inn på Lamitads konto; 7058.05.59806, går direkte til Misjonsalliansens arbeid i Ecuador.

Ellers er det mange muligheter for dere som ønsker å gjøre en innsats, man kan for eksempel bli fadder, fastgiver til Centro Creer eller mikrokredittgiver. Ta gjerne kontakt med oss på mail idobbe@misionalianza.org eller kdobbe@misionalianza.org hvis dere vil bli faste givere, ønsker flere fadderbarn, eller vil øke beløpet dere allerede gir! Dere har anledning til å være med på noe stort!

Isbar i Montevideo

2010-10-10T12:14:00.000-05:00

Nå har jeg akkurat kommet hjem etter noen dager i Montevideo i Uruguay. Der har jeg vært på den årlige mikrokredittkonferansen som den interamerikanske utviklingsbanken arrangerer. Jeg har som alltid lite bilder å vise, bortsatt fra noen bilder fra en isbar på hotellet der vi bodde. I kjelleren på hotellet var det laget en bar som holdt 7 minusgrader, og der det meste bestod av is, også glassene. Andreas og jeg var faktisk de første gjestene der, og som tøffe nordmenn takket vi høflig nei til hansker.

Livet tilbake til det normale

2010-10-05T21:12:00.000-05:00

Livet i Ecuador er stort sett tilbake til normalen igjen, skoler og barnehager fungerer som normalt, og butikker og banker er åpne. Politiet er tilbake på jobb, og i tillegg er miletæret tilstede. Unntakstilstanden som etter planen skulle vært over i dag er forlenget til fredag, men tilsynelatende ser det ut som det er rolig.

Men det som skjedde på torsdag er jo ikke glemt, og spørsmålene mange stiller seg er hvordan kunne dette skje, og vil det skje igjen.

Heldigvis skjer det gledelige ting her for tiden, og på kontoret er det et par som skal forlove seg, vil du bli litt bedre kjent med to av mine gode kollegaer så kan du lese om dem her: http://lamitad.no/pages/lamitad_liste.aspx?nr=3759

For en dag

2010-09-30T23:56:00.000-05:00

Det nærmer seg midnatt, og torsdag 30.september går over i historien. For en dag! Denne dagen kommer vi nok aldri til å glemme.

Nå er presidenten befridd, og har allerede rukket å holde to energiske tordentaler. Han mener at dette som har skjedd i dag var ett forsøk på statskupp, og ikke en protest mot den nye loven om lønningene til politiet.

Utallige banker og minibanker er ranet, og noen steder er hele butikker ribbet for alt. I sentrum av byen var det kaos og panikk da foreldre prøvde å hente barna sine fra skolene. Folk løp gråtende i gatene, og så hvordan tyver herjet.

En politimann er bekreftet død, og flere er skadet.

En lang, trist og uoversiktlig dag er over, nå håper vi på en rolig natt, og en god og fredelig 1.oktober for alle som bor i Ecuador.

Ny skole

2010-09-28T22:06:00.000-05:00

Dette ser kanskje ikke helt ut som en skole, men det er det! Teltene er lånt, og fungerer som midlertidige klasserom på den nye skolen i La Carolina. Myndighetene har lovet å bygge skole, men vi vet ikke når det blir gjort.

Ei jente viser stolt frem det hun har gjort på skolen denne dagen.

Og her er en av lærerne, eller er det rektor? nå ble jeg litt i tvil....men uansett en dame med hjerte på rette sted.

Bilder til Sverre

2010-09-21T19:19:00.002-05:00

Sverre har etterlyst litt bilder fra Norge, så her kjem nokre bilder frå heimlandet. Me kjøpte nytt kamera i slutten av juli, og etter ein måneds bruk er det nå på reperasjon, men her er nokre av bildene me har tatt:

Bringebærplukking i Kjølebrønd

Bollebaking med bestemor

Lilly og Gunnar

Tante Liv Jorunn og jentene

??????????

Christoffer Inge tok oss med på båttur-utrulig kjekt, har aldri visst kor verken Fister eller Randøy er....

Sofie, Frida, Bergitte og Pernille

Leif Christian

Elin og Gunnar

På flyplassen, det var ganske mykje bedre stemning på flyplassen denne gongen.

Frida 4 år

2010-09-15T22:27:00.000-05:00

I dag ble Frida 4 år. Denne dagen har hun ventet på så lenge, og det virker som alle forventninger ble innfridd. Hun fikk fine gaver, krone og klistermerke på skolen, hadde selskap med alle klassekameratene, og restefest med Oliver og Viktor.

Frida fikk ny sykkel i dag.

Bli kjent med Wendy

2010-09-02T22:52:00.001-05:00

Kjetil har laget en film om Wendy som er i Norge denne uka.
Filmen er veldig bra, så hvis du ikke har sett den enda så bør du se den her:

http://www.youtube.com/watch?v=IBDsbOMFNhY

"Deltakende metode"

2010-09-01T07:12:00.000-05:00

Mens noen er i Norge og henger med de kongelige, er det andre som er i Ecuador og jobber. Her kan dere lese om en av måtene man jobber på i Hiv/aids prosjektet.

http://www.misjonsalliansen.no/pages/ma_forside.aspx?nr=2

Linselus

2010-08-30T17:59:00.003-05:00

Jeg er den fødte linselus, bare trykk her og se

Kongelig støtte

2010-08-19T23:22:00.001-05:00

For noen uker siden fikk vi den gledelige beskjeden om at Kronprinsparets Humanitære Fond i år har valgt å støtte prosjektet ”Ungt entreprenørskap” – som er et fellesprosjekt mellom Strømmestiftelsen og Misjonsalliansen.

Tildelingen vil finne sted mandag 30. august i forbindelse med et seminar om mikrokreditt og ungt entreprenørskap på Universitetet i Agder i Kristiansand. I den forbindelse reiser Knut Harald og Wendy, en av de som har deltatt på dette kurset, til Norge.

Jóvenes emprendedores betyr unge gründere og er et nytt prosjekt som kombinerer lån og opplæring til ungdom mellom 17 og 23 år i zonas marginales i Guayaquil i Ecuador. Målet er at ungdom skal få sitt eget levebrød for dermed å redusere den finansielle byrden for deres foreldre og aller viktigst for at de unge tidlig lærer seg å jobbe. Det reduserer sosiale problemer og gir de unge økt selvtillit.

Prosjektet består av opplæring hvor deltakerne får hjelp til å identifisere sine gründeregenskaper samt kursing i hva som kreves for å lykkes som gründer. De av de unge som kan vise til gode forretningsideer, får lån til å starte egen næringsvirksomhet.

Endelig heime!

2010-08-14T17:06:00.000-05:00

I dag kom me heim til Ecuador igjen etter å ha hatt 9 veker ferie i Norge. Me har hatt det strålande i Norge, men nå var det godt å komma heim igjen. Det er jo her me høyrer til nå!

Familien Aandstad stod opp i otta for å hente oss på flyplassen, og det satte me stor pris på! (Familien Dobbe veit kor vanskelig det er å komme seg tidlig opp ein lørdag morgon)

Noko anna som også venta på oss var ein stor bananklase! Endelig! Etter lang ventetid kunne me endelig få nyte denne etterlengta frukta, og den var bare heilt alldeles knallgod!

3 nye bananpalmer er på veg, så nå blir det spennande å sjå kor lang tid dei har tenkt å bruke på å gi frukt.

Nå er me altså tilbake i Ecuador, akkurat nå litt trøtte, men ellers med masse pågangsmot og store forventninger til dei neste to åra me skal jobbe for Misjonsalliansen i Ecuador!

Pernilles graduation

2010-06-08T14:10:00.001-05:00

I dag har det vært graduation for Kindergarten. I grunnen hadde vi tenkt å reise hjem noen dager før dette, men det ville ikke Pernille, hun måtte jo få med seg dette! Og vi er enige at det var vel verdt å få med seg.

Elevene sang, og alle leste opp noe de selv hadde skrevet om hva de har lært i Kindergarten.

Gode dager på jobb

2010-06-04T17:09:00.000-05:00

I Misjonsalliansen i Ecuador har vi denne våren utviklet vår egen metode for å drive utviklingsarbeid. Mye har vært der i mange år men har kanskje aldri stått på noe papir, og noe er helt nytt. Nøkkelordet er myndiggjøring! At mennesker skal bli myndiggjort og selv kunne ta ansvar for sitt eget liv.

For mange av rådgiverne i Misjonsalliansen har det vært en overgang å jobbe med den nye metoden, og de har etterlyst mer veiledning i arbeidet sitt. Jeg har vært så heldig å få være med å veilede en av rådgiverne, så de siste ukene har jeg vært med på mange lokalkomitemøter, noe som virkelig har vært kjekt!

På mandag var vi på møte med komiteen i en kirke, og en av medlemmene, Narsissa, skulle lede møtet for første gang. På forhånd hadde hun fått litt veiledning av Alex i Misjonsalliansen. Det var så gøy å få oppleve hvordan hun taklet denne nye oppgaven på en kjempeflott måte, og etterpå fortalte hun meg at hun hadde vært så nervøs, men at hun syntes at det var kjempekjekt! Neste gang er det en av de andre som skal få prøve seg, for i denne komiteen har alle sagt at de ønsker å gjøre dette!

Det virker kanskje ikke så stort å lede ett møte, men for mange kan dette være det første skrittet i en prosess det de blir myndiggjort:)

Her er Susanna, som jeg kjenner fra et alfabetiseringskurs. Jeg møtte henne tilfeldigvis for noen uker siden da jeg var på besøk på en skole, hun bor like ved og hjalp nå litt til i kiosken. En varm og flott kvinne!

Aske over Guayaquil

2010-05-28T23:15:00.002-05:00

Det er ikke bare i Norge og Europa det er akseskyer. I dag har det vært ganske tett med aske over Guayaquil også. I dag morges hadde vulkanen Tungurahua et kraftig utbrudd, og noen timer seinere begynnte asken og dale ned her i byen. Vulkanen ligger ved byen Baños, noen timers kjøretur nordøst for Guayaquil.

Slik så trampolinen vår ut i ettermiddag.

Dette er vulkanen Tungurahua. Bildet ble tatt av Øyvind da vi var i Baños i februar.

Flyplassen i Guayaquil er for tiden stengt.

Unge lånekunder

2010-05-20T23:38:00.000-05:00

På lamitadsidene kan dere lese om noen unge lånekunder som Knut Harald besøkte tidligere denne uken
http://www.lamitad.no/pages/lamitad_forside.aspx?nr=49

17. maifeiring

2010-05-17T22:32:00.001-05:00

Vi har hatt en kjempefin 17.maifeiring her i Guayaquil. Dagen startet utrolig nok med en koselig frokost litt over kl.06! Ferske rundstykker, nypresset appelsinjuice og rørt jordbærsyltetøy stod på menyen. Deretter var det skole og jobb, og kl.16 begynte festen på Casa Alianza.

På Casa Alianza var det pyntet fint og vi hadde deilig grillmat.

Vi gikk i tog i gatene rundt Casa Alianza, sang så det ljomet, svettet og noen var litt flaue....

Søstrene i rødt, hvitt og blått.

Philip og Bendik var fornøyde med dagen.

Ismannen kom og alle fikk spise så mye is de orket, her er Frida sin 3.is på 15 minutter, noe hun var strålende fornøyd med.

Texasfest

2010-05-16T01:58:00.000-05:00

I dag har me vært på Texasfest på skolen. Og det var litt av ein fest! Ligna i grunnen litt på dyskun....Grunnen til dette arrangementet var at man ønsket å samle inn penger til skolen, slik at skulen for eksempel kan få ei digital tavle som viser poeng på basketballkamper.

Pernille hadde gleda seg i lange tider til denne dagen, og hadde det veldig kjekt.

Og her er det traktorane som blir prøvd.

Frida syns og det var veldig kjekt å ri, ellers så var det nok is og godt gammaldags amerikansk godteri som var de største høgdepunkta.

Det blir vanskeligere for dem som har lite

2010-05-12T16:02:00.000-05:00

Den siste tiden har matvareprisene steget i Ecuador, og livet er blitt vanskeligere for dem som ikke har så mye penger, les mer om det her:
http://www.misjonsalliansen.no/pages/ma_forside.aspx?nr=2